Jordas magnetfelt i Santiago de los Caballeros
I Santiago de los Caballeros (Santiago provins, Den dominikanske republikk) har jordas magnetfelt en styrke på 37,5 µT (37 517 nanotesla). Kompassnåla peker 11,8° vest for geografisk nord. Feltlinjene går ned i bakken med 44,5° mot horisontalplanet.
Magnetfeltverdier for Santiago de los Caballeros
- Total feltstyrke
- 37,52 µT37 517 nT
- Misvisning (deklinasjon)
- 11,85° V−5,4′ per år
- Inklinasjon
- 44,53°feltet peker ned i bakken
- Horisontal intensitet
- 26,75 µT26 746 nT
- Vertikal intensitet
- 26,31 µTpositiv = nedover
- Nordkomponent
- 26,18 µT26 177 nT
- Østkomponent
- −5,49 µT−5 492 nT
- Årlig feltendring
- −106 nTper år
- Geomagnetisk breddegrad
- 28,6°avstand til den magnetiske ekvator
Geografisk nord Magnetisk nord
Kompassets misvisning i Santiago de los Caballeros
I Santiago de los Caballeros ligger magnetisk nord 11,8° vest for geografisk nord. For å regne om en kompasskurs til en kartkurs trekker du fra 11,8° (sann = magnetisk − 11,8°); motsatt vei legger du dem til. Misvisningen endres med −5,4′ per år, så eldre kart viser en utdatert verdi.
Nordlys i Santiago de los Caballeros
Santiago de los Caballeros ligger på 28,6° geomagnetisk breddegrad. Nordlys sees her praktisk talt aldri; bare historiske superstormer som Carrington-hendelsen i 1859 nådde så nær ekvator.
Slik har magnetfeltet i Santiago de los Caballeros endret seg siden 1900
Siden 1900 har misvisningen i Santiago de los Caballeros endret seg fra 0,0° til 11,8° V, og feltstyrken har endret seg med −19,9 % (fra 46,8 til 37,5 µT).
| År | Misvisning (deklinasjon) | Inklinasjon | Total feltstyrke (µT) |
|---|---|---|---|
| 1900 | 0,0° | 50,2° | 46,82 |
| 1910 | 0,7° V | 51,2° | 46,72 |
| 1920 | 1,6° V | 52,4° | 46,45 |
| 1930 | 2,3° V | 53,2° | 46,10 |
| 1940 | 3,0° V | 53,7° | 46,01 |
| 1950 | 3,4° V | 53,4° | 45,83 |
| 1960 | 4,4° V | 52,6° | 45,22 |
| 1970 | 5,7° V | 51,5° | 44,23 |
| 1980 | 7,2° V | 50,6° | 42,89 |
| 1990 | 8,6° V | 49,7° | 41,78 |
| 2000 | 9,8° V | 48,6° | 40,64 |
| 2010 | 10,6° V | 47,3° | 39,37 |
| 2020 | 11,3° V | 45,6° | 38,24 |
| 2025 | 11,7° V | 44,8° | 37,71 |
| 2030* | 12,1° V | 44,0° | 37,18 |
* 2030: prognose basert på IGRF-14s sekulærvariasjon.
Santiago de los Caballeros sammenlignet
Blant de 45 byene i Den dominikanske republikk med over 15 000 innbyggere er gjennomsnittlig feltstyrke 37,2 µT og gjennomsnittlig misvisning 12,0° V. Santiago de los Caballeros er nummer 11 av 45 etter feltstyrke (1 = sterkest).
Byer i nærheten
| By | Avstand | Misvisning (deklinasjon) | µT |
|---|---|---|---|
| Santo Domingo Oeste | 128 km | 12,1° V | 36,8 |
| Santo Domingo | 137 km | 12,2° V | 36,8 |
| Santo Domingo Este | 139 km | 12,2° V | 36,8 |
| Delmas | 197 km | 11,0° V | 37,2 |
| Pétionville | 197 km | 11,0° V | 37,2 |
| Port-au-Prince | 200 km | 11,0° V | 37,2 |
Vanlige spørsmål
Hvor sterkt er jordas magnetfelt i Santiago de los Caballeros?
Omtrent 37,5 µT (37 517 nanotesla) ved bakken (IGRF-14, november 2026). Av dette virker 26,7 µT horisontalt og 26,3 µT vertikalt.
Hvor stor er misvisningen i Santiago de los Caballeros?
Misvisningen er 11,8° V: et kompass peker 11,8° vest for geografisk nord. Den endres nå med omtrent −5,4′ (bueminutter) per år.
Kan man se nordlys i Santiago de los Caballeros?
Santiago de los Caballeros ligger på 28,6° geomagnetisk breddegrad. Nordlys sees her praktisk talt aldri; bare historiske superstormer som Carrington-hendelsen i 1859 nådde så nær ekvator.
Hvor stor er inklinasjonen i Santiago de los Caballeros?
Feltlinjene heller 44,5° mot horisontalplanet og peker ned i bakken. En fritt opphengt magnetnål heller nøyaktig så mye.
Er magnetfeltet i Santiago de los Caballeros skadelig?
Nei. Med omtrent 38 µT er jordas felt rundt 133 ganger svakere enn en kjøleskapsmagnet og 79 965 ganger svakere enn en MR-maskin på 3 tesla. Livet på jorda har utviklet seg i det.
Beregnet med International Geomagnetic Reference Field (IGRF-14) for november 2026 på 209 moh. Lokale anomalier (malmforekomster, stålkonstruksjoner, kraftlinjer) kan gi avvik på flere grader. Metode og kilder